Ville bare innom å si gratulere med dagen til dere alle sammen! Håper dere har hatt en fantastisk dag. Vi har kost oss masse og er ganske utkjørte alle mann! Godt det er et år til neste gang!
Ha en fortsatt fin kveld videre :D

Etter langt om lenge, og enda lenger, her er endelig oppskriften på mine berømte pizza-cupcakes :D 

Det du trenger er:

Toro pizzabunn (den sunne)
Olje (bunnen)
Vann (bunnen)

Tomatpuré
Kjøttdeig
Mais 
Ost
Paprika
Oregano

Evnt. andre ingredienser du synets er godt på vanlig pizza.

Fremgangsmåte:
Følg henvisningen bakpå pizzabunn-posen. Eller lag pizzabunn fra bunnen om du vil det. Det er en vanlig pizzabunn oppskrift. La den heve til dobbelstørrelse. 

Sett ovnen på 220 grader for å varme opp ovnen. (Vi har varmluftsovn)

I mellomtiden kan du steke kjøttdeigen, og kutte opp diverse grønnsaker og annet godt du vil ha i cupcakesene. Smør også cupcakes-formen med olje eller margarin. Vi brukte margarin da jeg syntes det får en fyldigere smak på bunnen av cupcakesene. Jeg bruker en cupcakesform i aluminim som er kjøpt på Kitchn. Tror ikke det går an å bruke vanlige papirformer til dette da deigen og innholdet blir ganske tungt, og vil velte hele papirformen. 

Når deigen er ferdig hevet skjevler du ut deigen i en ganske tynn "lefse". Ta så frem et stort øl-glass, eller en liten skål og skjær opp former i fra deigen. Ikke bruk opp hele deigen da dere trenger like mange til "lokk" på cupcakesene. Legg så en sirkel oppi hver form. Strekk den slik at den går opp til kanten av formen. Smør så "bunnen" med tomatpuré. Legg så kjøttdeig og grønnsaker/godis lagvist til toppen, for så å avslutte med ost. Lag så opp flere sirkler av deigen og legg et "lokk" over cupcakesene. Kan også lage noen hull med gaffel i "lokket" for å gjøre den litt mindre tung og kompakt. 

Til slutt:
Smelt litt margarin, og pensl toppen på cupcakesene. Topp så med oregano på toppen.
La cupcakesene kose seg i ovnen og varmen i ca. 10-15 min, til de blir gyllenbrune.  

Tips: 
 Er du veldig glad i piffi? Kryddre gjerne cupcakesene før du tar på "lokket". Er litt vanskelig å få piffien til å sette seg når du skal kryddre den etter de er komt ut av ovnen!

Så helt til slutt: KOS DEG !! :D 

Skulle liksom være tilbake jeg. Plutselig har dagene bare løpt forbi oss. Vi har hatt flerne våkne netter, og dermed ble alenetiden jeg og samboeren hadde, nettopp det, alenetid. Bare kos de timene vi fikk sammen før et nytt nattsammenbrudd begynte. Usikker på hva som trigger det. Jeg kaned sikkerhet si at de ikke har vondt noen steder, for med en gang de får komme ut av sitt eget rom, så tier de ganske kjapt. Det er heller ikke bare at de vil ha viljen sin, de begynner å hylgrine allerede før de har skikkelig våknet. Så tror at de gjerne sliter litt med mareritt. For de sovner fint selv når de legger seg, og har ingenting i mot sin egen seng. Utrolig trøttende. Føler ikke det er noe jeg kan gjøre som fungerer for alle.

I natt var første natt på over 2 uker at de har sovet hele natten gjennom. Selv om Mathias var så overtrøtt når han skulle legges at han ikke sovnet før 2 og en halv time senere på mammas bryst! Haha
Litt kjekt er det også, lenge siden de lå å sov slik. Ikke at han lå så utrolig lenge, klumpen veier opp i mot 11kg, så mamman kjente fort at det ble for tungt å kose slik.

Nei, jeg lover jeg ikke skal slutte. Det kommer, det kommer :D

Forresten, skal legge ut oppskriften på pizza cupcakes fortløpende! Holder på å skrive innlegget :D Så mest sannsynlig i løpet av dagen er det ute!

Hadde en helt utrolig middag i dag, næmlig pizza cupcakes! Dette må dere prøve!

Nomnomnom!!

I dag er jeg en stk. sliten mamma!

To netter denne uken har vi hatt to små rumpetroll som skal rule natten. De sovne fint som alle andre dager, men akkuratt disse nettene er annerledes. I natt våknet vi i halv to tiden av at babycall'en reagerte på en litt sinna Oliver. Per var kjappest ut av senga for å fi han smokken. Som regel er det kun det som trengs. Det viste seg fort at det ikke hjalp, så Per kom inn med en sinna Oliver. Det klarte han ikke lenge, det var jo kjempe morsomt å få være i Per og mamma's seng. Da Oliver endelig roet seg, var det en annen misfornøyd liten pudding som våknet. Etter noen turer frem og tilbake for å gi han smokken ga vi alle opp, og vi fikk besøk av en til i sengen. Kan ikke si at det hjalp særlig da de ender opp med å ha totalt latterkrampen av hverandre. Så de endte opp med å le og gråte om hverandre. Endelig rundt 04.50 sovnet en utmattet Oliver i armene til mamman. One down, one to go! Enklere sgt en gjordt. Når broremann sovnet ble det plutselig gørr kjedelig for Mathias og han endte opp med å grine konstant. Vi prøvde vugging, kosing, strykking og alt annet som kan nevnes. Når det ikke hjalp så fikk han grine det av seg. Skiftet bleie, tok av pysjamasen, så sovnet han endelig rundt 05.30!
Da kunne endelig vi voksne få sove litt.
Endte opp med at jeg våknet med en ikke så ren bleie plassert oppe ved ansiktet mitt. Så da var det opp å hopp i 08.00-tiden. Jeg smatt med meg Mathias fordi en sliten stepappa og en sovende Oliver. Inn i dysjen med oss begge to!

Så nå sitte jeg her på jobb. Kjenner jeg kun har fått sovet et par timer i natt. Tar på å være mamma, tvillingmamma!

En morgentrøtt mamma <3

Sliten stepappa <3 Jeg e så uendelig glad jeg har han her altså! Verdens beste samboer!

Jeg sier bare; hvor ble det av de flinke gullguttene til mamma som sov 12-14 timer pr. natt UTEN å våkne?

Nå koser vi oss masse med Senkveld og litt godt på bordet. Skikkelig kjærestekveld. Guttene sover godt, så da bruker vi tiden godt på hverandre. Så dermed legger jeg fra meg bloggen og legger meg ned i verdens beste armkrok en stund til!

Ha en fantastsik fredagskveld videre <3

Hei igjen alle kjære, trofaste bloggleser! 

Det har vært utrolig rolig fra denne siden en god stund nå, og jeg må ærlig si at det har vært planlagt. Vi har hatt så uendelig masse på tapeten i det siste 3 månedene, at det var godt å endelig sette seg ned med tastaturet igjen. 

Det har skjedd masse, noe stort, noe mindre. En av de største forandringene som har skjedd er at vi har flyttet. Glede meg til å vise dere hvordan det ser ut. 

Tusen takk til dere tålmodige sjeler der ute som fremdeles er innom bloggen. 
Denne gangen er det ikke så alt for lenge til jeg popper innom igjen. Jeg har faktisk savnet å blogge. Så håper jeg at dere fortsetter som alltid! 

Jeg ser at denne bloggen sakte men sikkert visner litt hen. Jeg har ingen planer om å slette den eller noe, da den er en utrolig fin dagbok for meg å se tilbake på, men blogglysten har vistnet litt. Jeg vet inderst inne at dette er ikke det siste dere ser av meg. Siden ting enda er litt ubevisste her hjemme, så må jeg ha en litt lenger bloggpause. 
Kan godt være det kommer et innlegg her og der, men ikke gi opp på meg, jeg kommer tilbake.

Tusen, tusen takk til dere fantastiske lesere der ute som fremdeles leser bloggen min. Som sagt ikke gi opp!

Nå skal jeg klæ på mine nusselige 1-åringer, og komme oss til dagmammman :D 

Ha en fantastisk dag videre (:

KONY 2012 from INVISIBLE CHILDREN on Vimeo.

Som mamma stikker dette utrolig dypt. Vet ikke hva jeg skal si. Jeg er målløs. Videoen forteller alt. 
Action kit er bestilt og betalt! Denne syke mannen MÅ stoppes! 

Jeg fikk MacBook Pro av verdens beste samboer til bursdagen min!!! 

Har faktisk ikke mer å si en det. Ingen ord kan beskrive hvor takknæmlig og overrasket jeg faktisk ble. Jeg har brukt en uke på å finne ut hvordan jeg skulle ordlegge meg her på bloggen. Jeg vet han leser, og ville dermed skrive dype ord om hvor fantastisk han er og hvor mye jeg elsker ham. Alikevl føler jeg ikke ord strekker til, og jeg har utsatt og utsatt blogginnlegget. 

Jeg føler meg som om jeg er fjorten igjen. Jeg har lyst å skrike og vaie med armene over hodet. Jeg er sikker på at jeg hadde sett helt rar ut. SÅ jeg gjemmer meg heller bak bloggen, å håper ordene som ligger her kommer litt frem ihvertfall.  

TUSEN, TUSEN TAKK PER! Du har bevist igjen at du virkelig er verdens beste, og at jeg er verden heldigste som har deg i livet mitt! (: 

Fine, fine skrivebordet mitt. Nye dock iconer og et nydelig bakgrunnsbilde. Så fornøyd med den nye Macbook Pro'en min. Har masse å oppdatere dere på. Det kommer, akkuratt nå skal jeg klæ meg i finstasen, for her blir det bursdagsfeiring for Bonusbestemor :D 

God morgen alle sammen. 

Som dere sikkert har forstått så har blogglysten gått i hi for vinteren. Jeg finner den ihvertfall ikke. Hvor den nå er så føler jeg at ihvertfall kan komme innom og si hallo til dere nydelige mennesker. Fortelle litt smålig om hvordan det går her i hjemmet med to små lopper. 

Den siste måneden har det gått opp å ned. Guttene har vært forskjøla, øyebetennelse og slakke noen dager, mens andre er de fine i formen. Så jeg har vært frem og tilbake på jobb, noen som ødelegger hele rutinen min. Jeg er så uendelig trøtt for tiden. haha
Så i dag må jeg til legen med Oliver. Han har hatt en skikkelig dyp hoste som ikke hørres særlig bra ut. Så får vi håpe at legen gjerne har noen råd. Stakkars gullet mitt får ikke sove på nettene nesten fordi han hoster slik. Får helt vondt. Masse slim som ligger nede i lungene ihvertfall. Ikke noe kjekt. Så krysser fingrene for at det gir seg snart. 

Ellers skjer det en del store forandringer her i hjemmet. Forhåpentligvis for det gode. Så vi får krysse fingrene for at det går vår vei. Vil oppdatere dere så fort jeg vet noe mer. En spennende tid i møte uansett! (: 
Så håper jeg dere får en fin dag videre. 

En stk. syk og lei Oliver og en stk. glad og blid Mathias <3

Jeg blir helt satt til side over hvor fort dagene går. Jeg sier det om å om igjen nettopp fordi jeg blir tatt på senga om og om igjen over akkuratt dette. Så jeg beklager igjen for dere sjeler der ute som sitter å venter og venter spent på at jeg skal oppdatere bloggen. Har rett å slett ikke hat blogglyst, og det av mange ulike årsaker. Som sagt så er største årsak at dagene bare raser forbi, andre er mer personlige. Det er sykdom gående på alle kanter, så jeg har de siste dagene gått hjemme med de to rumpetrolla her hjemme. Snuen kommer like fort ut igjen, som det tar å tørke den, og øynene vil ikke stoppe å renne de heller. De er slitne, trøtte, og orker ikke så masse de heller. Det er konstant rot i leiligeheten, mye fordi jeg ikke har styrke til å rydde, vaske og holde styr på ting like ofte som det skal tørkes snue. Guttene får som regel gjøre hva de vil når de er slik. Spise skiven/kavringen selv, og drikke av flasken, selv om det er mye kjekkere å holde den opp ned slik at alt havner på gulv og klær. Vi har igjennomsnitt 2-3 klæsskift til dagen, og jeg begynner å bli dritlei av å vakse klær. Ihvertfall når tørketrommelen finner på nye grunner til å stoppe hele veien. Enten er den full av lo, vann eller så har en viss MRS i dette huset glemt å skru den på rett program. Når jeg da er tom for klær til gutta, blir jeg ganske opprørt. Noen dager har jeg lyst å bare legge meg i senga å grine. Det er veldig veldig sjeldent dette faktisk skjer. Enkelte dager er bare slik at alt går galt. En utfording å være mamma, en utrolig stor utfordring som er så utrolig verdt det i slutten. 

Nei, nå har jeg to som ikke vil sove heller, selv om det ikke klarer å holde øynene oppe. Det jeg egentlig skulle si var at "mamma i 24 timer" må bli satt på ventepinnen litt til desverre. Jeg finner ikke styrken til å ta opp det akkuratt nå. Men jeg gir ikke opp, det skal fullføres. Så håper jeg at dere alle har en fantastisk dag videre. 

Da var dagen over for to små trøtte smårollinger. Dagen har vært helt fantastisk på alle måte. Fantastisk morsom, utmattende, emosjonell, slitsom og ubeskrivelig. Akkuratt nå sitter jeg her helt utmattet, men så uendelig stolt. Herrefred, så kjekt det er å ha 1-åringer i hus. Jeg kan skrive det om og om igjen, men tror neppe det faktisk kan beskrive hvor stolt jeg faktisk er. Jeg var sikker på at jeg på et tidspunkt skulle grine da guttene satt klar i bleia for kake, mens vi sang "hurra for deg". Men jeg klarte å hente meg inn. Heldigvis! haha. 

Nei, nå står de siste bollene i ovnen, klare for å tas ut. Ble en del deig igjen etter bakingen i dag, så da får vi litt til overs. Håper dere alle der ute har hatt en like fantastisk dag som meg! :D

Sitter her med tårer i øynene. Jeg er så stolt samtidig som jeg er helt lamslått. Tenk at det er ett år siden verdens søteste keisergutter kom til verden. 1 ÅR! Det skulle ikke vært mulig. Det er 365 dager siden jeg lå på observasjon med mine to førstefødte i armene for første gang. De er blitt så uendelig flinke, og kunne ikke vært stoltere. De veier nærmere 11kg, kryper rundt i rekordfart og står oppreist i senga å smiler om morgenen klar for dagens utfordinger. 
Tenk at de har vært små nurk på litt over 2kg, hvor dagen bestod av pupp, bæsj og soving. Hver gang jeg ser på bilder av dem fra barseltiden gjentar jeg bare meg selv om og om igjen; de har aldri vært så små. Jeg kan ikke huske at de var så stakkarslige og små. Helt merkelig. Jeg husker at på den tiden bare gledet jeg meg til at de skulle bli større og større, nå derimot håper jeg ting kan stoppe litt opp. Tiden går alt for fort for mammahjertet mitt. Vil jo at de skal være babyene mine litt lenger. Plutselig slo det meg at de ikke liker å ligge å kose på brystet mitt lenger, eller liker å sove i armen min, eller bare sitte på fanget å kose. Nå skal alt gå i 105, og de har ikke tid til kos, kun ved kveldsflasken. Ikke nok syntes denne mammaen. Jeg føler jeg skriver i gåter, ting går helt rundt for meg. 

1 ÅR?! 

Jeg er helt satt ut. Selv om jeg hadde baby mye lenger enn andre ettersom at de kom nesten 6 uker før tiden, er det for liten tid. De har jo så mange år å vokse opp på. Hvorfor må de vokse så masse nå?
Nei, slutt å syt. Det er utrolig kjekt å se dem vokse, bli sterke og lære mer og mer. Jeg er utrolig stolt som har to så nydelige gutter. De er så flinke og gode.
Jeg er så uendelig lykkelig. To søte 1-åringer i hus som jeg elsker over alt i verden, og verdens beste samboer som er en så fantastisk stefar.

Her er et lite tilbakeblikk på det siste året:

Siste magebilde - 34 uker på vei. 16.01.11

Første skikkelige møte og kos med guttene 20.01.11: 

To små perfekte keisere 20.01.11:

12 dager gamle <3 

7 uker gamle

21.April 2011 - 4 mnd <3 

6 mnd - 30. Juli 

Oktober 2011 - 9 mnd

10 mnd - November 

Desember - 11 mnd <3 

I dag - 1 ÅR :D !!!! 

:') 

Tenk at for et år siden satt eg nå hjemma med rier ♥ Tiden fyker forbi!

Siste magebilde (16.01.11) 

Jeg kan ikke annet enn å bare si beklager. Beklager så uendelig masse for de av dere som sitter med store forhåpninger rundt det at jeg skal bli flinkere å blogge. Plutselig går dagene forbi som Lynet McQueen i cars. (Du vet du er mamma når du refererer til barnefilmer). Etter at jeg begynte i arbeid igjen går tiden hjemme på middag, kosing, leking og avslapping med kjæresten før leggetid. Så er det søren meg på samme rutine dagen etter. Forferdelig. 
Hver dag tenker jeg, "det er ikke så lenge siden sist". Men før jeg vet ordet av det er det gått over 4 dager siden sist blogginnlegg. Okei, så er ikke 4 dager så lenge, men det slår meg som lyn fra klar himmel, at bloggen ikke må glemmes. 

Jeg sa tidligere at jeg hadde skrevet ned mine 24 timer som mamma. Jeg har rett å slett bare glemt å skrive det ned på dataen. Det kommer ikke i første rekke over ting som må gjøres. Så det kommer ikke som et sjokk for meg at jeg så klart har mistet/rotet bort notatarket mitt hvor dagen var oppsummert. Grunnen til at jeg hadde skrevet det ned er fordi jeg ville beskrive min dag som mamma før permisjonen min gikk ut. Det blir jo litt vanskelig nå, og vil jo så klart ikke "finne" på ting å putte inn der tomrommene er i forhold til hva jeg husket fra den dagen. Så jeg for min del må oppsummere min dag som mamma i arbeidslivet. Noe som for all del kan være like spennende. Blir bare litt mindre informasjon om hva guttene driver meg, og mer informasjon om hvor mye jeg trives tilbake i arbeid, men alikevel savner å vite hva guttene driver med. Så håper jeg at dere finner det litt intressant fordi om. 
Ser at det er noen som er intressert i å være med på denne utfordingen. Noe som var hele hensikten med dette. Jeg gleder meg i hjel til å kunne dele litt av dere med alle, og ikke minst meg selv. Syntes det er utrolig spennende å kunne lære forskjellige ting av andre mennesker bare ved å se litt av hverdagen. 

Jeg vil også at dette skal være rett ut ærlig. Alle har dprlige dager, og del gjerne dem. Å være mamma er ikke bare rosenrødt hele tiden. Det er verdens beste følelse å få være mamma, men noen ganger er det hardt. Du er trøtt, kaffe hjelper ikke og ungen gjør ikke annet enn å skrike. Skulle nesten tro barnet gjordet det med vilje. Men på samme måte som det, fortell gjerne om en dag alt bare føles perfekt. For noen ganger, de fleste gangene må jeg innrømme, føles det hele ut som en drøm. Jeg er redd for å legge meg om nettene fordi jeg er redd jeg skal "våkne". For dere som har sett "The family man" med Nicholas Cage, forstår hva jeg mener. 
Det jeg ber om er sannheten, og med det skal dere få sannheten. 

Så i morgen tar jeg med meg den "nye" notatboka mi med meg på jobb, og rett å slett noterer dagen min. Før dere vet ordet av det ligger den her ut. 

To små sjarmtroll får spise helt alene for første gang. Pølser med spaghetti. Mer på gulvet enn i magen ♥

Håper dere har en flott kveld videre! 

Chuck and Blair. 

I går var min andre dag tilbake på jobb. Som på torsdag var jeg på jobb tidlig nok til å åpne butikken klokken 10.00. Dagen har gått i rykk og napp. Noen ganger er det en del å gjør, andre ganger er det relativt rolig. Jeg jobbet hel dag i dag, og sluttet da vi stengte 16.30. Da var det bare å komme seg i bilen og hente gullguttene hos dagmamma. Vi skulle i 1 årsdag til Birk, så vi hentet sambo på veien bort. 
 Da vi kom oss bort ditt fikk vi servert både lasagne og kaker. Godt med middag etter en lang dag, både for meg og gullguttene.Vi ble en times tid da det var påtide å få guttene levert til pappen for helga. Siden det nærmet seg leggetid, ble den lille snarvisitten. 

Da guttene var levert og vi gikk inn i leiligheten ble jeg veldig overrasket. Mens vi andre tre hadde vært utav leiligheten har sambo ryddet og vasket hele leiligheten. Stuen, badet, soverommene, brettet klær og lagt dem på plass, hade han også vakset klær. Herregud, hvor heldig jeg er. Ikke hver dag en kommer hjem til slik luksus. Nei, har virkelig funnet meg en god en her. 

Jeg er veldig forelsket i denne mannen, men da jeg så det, falt jeg enda mer. Ikke at jeg trodde det var mulig. Det er slike små ting i hverdagen som betyr mest. Det var så utrolig deilig å komme hjem å se at den ene tingen jeg hadde gruet meg til å begynne på helgen allerede var tatt. Nei, jeg har det veldig godt! 

Jeg vet du leser bloggen min, Per. TUSEN TAKK!
Du er virkelig verdens beste (nar du vil) :D 

Da var plutselig føste arbeidsdag overstått, og jeg sitter som et slakt i sofaen. Selv om det var relativt rolig på jobb i dag, kjenner jeg allerede på kroppen at det tar på. Tar på å stå opp om morgenene, stelle meg selv og guttene. Mating og pakking av alt som skal være med. Alt må gjøres innen et spesielt klokkeslett. Kan ikke bare slappe av, og la guttene leke mens jeg henter meg inn etter å ha stått opp. 
 Klokken er nå rett over 20.00, og jeg lengter etter å få legge meg. Legger jeg meg nå så sover jeg for lenge, det er verre enn for lite søvn. Nei, litt tyngre er den nye hverdagen, men herregud hvor spennende.

Nye rutiner og nye eventyr. Guttene storkoste seg hos dagmamma'n, og la ikke en gang merke til at jeg kom inn døra. De hadde det så kjekt mens de lekte på gulvet. Gleder seg sikkert allerede til morgendagen! :D

Nei, jeg får komme meg inn i armkroken til verdens beste samboer og kose meg litt med hjemmelaget sjokolade. Så får dere ha en nydelig kveld videre alle sammen :D

Vi er nydelige! 
 

Nå begynner årets mammablogg awards. Alle kan nominere forskjellige mammablogger frem til 7. januar. Jeg hadde som sikkert alle andre mammablogger der ute, satt utrolig stor pris på ihvertfall en nominasjon eller to. Det er kjekt å vite at dere liker bloggen min. 
 Det finnes forskjellige kategorier bloggen kan nomineres i. Nominer gjerne i flerne kategorier.
Eller så trenger dere ikke stemme på meg. Stem gjerne på andre mammablogger der ute som har satt preg på dere. Jeg har selv stemt på forskjellige mammablogger som jeg seter pris på. Har skrevet bak kategoriene hvem jeg har stemt på. Viktig for meg at dere nominerer meg fordi dere har lyst, ikke fordi jeg ønsker det. Vil at bloggen min skal være kjekk å lese. 

(: 

HER ER KATEGORIENE:

1. Årets mest kreative mammablogg - Sandrareegard.blogg.no

2. Årets mest inspirerende mammablogg - Mammawesterheim.blogg.no

3. Årets morsomste mammablogg - Tonje85.blogg.no

4. Årets mest estetiske mammablogg - Mammawesterheim.blogg.no

5. Årets mest velskrevne mammablogg - Grimsmo.blogg.no

6. Årets mest orignale mammablogg - Annasinmamma.blogg.no

Dere kan nominere bloggen ved å legge igjen en kommentar på foreldremanualen.no eller på FB-siden til foreldremanualen, eller ved å sende de en mail: post at foreldremanualen.no

Vi setter ihvertfall veldig stor pris på en nominasjon :D 

Før julekaoset vårt begynte var jeg inne på ideen "Mamma i 24 timer". Dere var forbausende positive til ideen min, noe som gjorde at jeg følte meg utrolig dyktig et lite sekund. Jeg klarte endelig å engasjere bloggleserne mine. Rett å slett en god følelse. 

Jeg har ikke vært helt borte fra bloggen selv om jeg ikke har vært aktiv. Jeg har skrevet ned mine 24 timer som mamma. Så om ikke mange dagene kommer min dag ut. Tror det vil være lettest å begynne med meg, i tillegg til at det gir dere mødre der ute som kunne tenkt dere å delta, en mal på hvordan dere vil dele opp deres dag. Så dere som kunne tenkt dere å delta, eller vil gi tips til mødre jeg bør "intervjue" skriv gjerne en mail til annhelen.moen@hotmail.com. Jeg tror dette kan bli en spennende ting å lese om. Hverdagen upyntet og realt. 

I dag er det onsdag 04.01.2012. 
Tiden har gått så uendelig fort. 

I morgen er en ny dag. En helt ny arbeidsdag. Jeg begynner på jobb, etter over et år som hjemmeværende. Det er skremmende, spennende og rart å tenke på. Det får meg til å tenke på hvor fort denne tiden har gått. Om 16 dager er gullguttene 1 år, og det får meg nesten til å miste pusten. Et år er gått siden livet fikk en helt ny mening. Et år siden jeg fikk en klissete, søt, liten baby stappet opp i ansiktet mitt mens jeg lå ubevegelig på et operasjonsbord. Et år siden jeg så stjernene i øynene på verdens lykkeligste nye pappa mens han holdt det ene mirakelet trygt i armene sine. Snart et år siden jeg lå neddopet på sovetabletter på operasjonsbordet og smålo for meg selv mens jeg tenkte på at vi ville ende opp som førstesidestoff om vi fikk en eller to mørkhudet baby(er). Alt det rare jeg tenkte og lo av da jeg lå der, får meg til å le litt inni meg mens jeg har et halvsmil om munnen. Jeg var så uendelig lykkelig. 

For et år siden lå jeg hjemme med influensa, gangsperr og kynnere om hverandre i gigantmagen og nesten alt klart til prinsenes ankommelse til verdenen. Jeg husker at alt var supertungt. Magen tok i rattet når jeg kjørte, og gjorde ikke spesielt annet enn å sitte hjemme på dataen. Bruke den tiden jeg hadde på ro. 

 Jeg krysset fingrene hver dag for at strekkmerkene skulle holde seg vekke, ved å smøre meg opptil 3 ganger daglig med Body Butter og vitamin E olje fra Body Shop. Men å pakke sykehusbaggen, det ble ikke gjort før 2 dager før guttene meldte sin ankomst. Det gjorde at jeg ved innreise til sykehuset både glemte det ene og det andre. Deriblandt kameraet mitt. Litt trist da jeg ikke har noen "siste magebilde"-bilder eller "rie"-bilder. Ingen "her var vannet akkuratt gått"-bilder, eller "en sliten mamma og pappa"-bilder. Jaja, ikke noe å gjøre med det nå. Jeg har noen mobilbilder, de viktigste. Sånn som dette: 

Her er verdens lykkeligste mamma som holder verdens nydeligste tvillinggutter for første gang. Neddopet på både sovetabletter og hormoner. Herrefred hvor lykkelig jeg var i min egen lille bobble. 

Nå har jeg fått vært så heldig å få lov til å kose og leke med dem hvor mye jeg vil i et år (nesten). Jeg har fått trøstet dem når de har skadet seg eller heiet på dem når de har tatt siden første krypesteg. Jeg har fått matet dem og lagt dem. Jeg har fått skrøytet over dem og kjeftet på dem. Plutselig er det ikke bare jeg lenger som skal gjøre slik. Tanken på at det ikke er jeg som skal få se dem ta sine føste skritt dreper meg litt innen i fra. Jeg vet at de kommer til å storkose seg hos dagmamma'n. alikevel er det en litt trist mamma som kommer til å si hade til dem i døråpningen i morgen. Selve det å begynne å jobbe igjen er ingen problem, gleder meg faktisk til å komme meg i jobb. Treffe nye og kjente fjes. Det er følelsen av at jeg går glipp av noe som tærer meg innen i fra. Enkelte ting har jeg gått glipp av, de er jo hos pappa'n sin hver onsdag og annenhver helg, men det er liksom pappa'n. Nå er det, missfortå med rett, en utenforstående som skal heie på dem og kjefte på dem. Delta i oppdragelsen. 

 Jeg er en ganske kontrollerende person. Jeg liker å ha kontroll, og min måte er den beste. haha. Neida, men når jeg har fått inn en slags "rutine", liker jeg at den blir fulgt. Da av meg selv, helst. Jeg tviler ikke et sekund på at dagmamma'n ikke håndterer ting, roser deg nok, eller kjefter på dem på rett tidspunkt og på rett måte. Jeg skulle bare ønske at det var jeg som kunne gjøre det. Som alltid. 

Men det er dyrt å leve, dermed må denne mamma'n som mange andre ut i arbeidslivet igjen. Så jeg i morgen så velger jeg å møte dagen med et stort smil. For selv om det er skremmende, er det mye mer spennende. 

I morgen er det torsdag den 05.01.2012. Da skal jeg i jobb for første gang på 1 år. Mammas gullgutter skal til dagmamma og kose seg. I morgen blir en spennende dag.

Da var guttenes første jul over, og jeg føler meg ti kilo lettere med stress og noen kilo tungere med minner. En helt fin utbytting. Denne julen, som nevnt tidligere, var fylt med stress, bekymringer og tårer. Følte på et tidspunkt at verden skulle rase sammen. Jeg var frustrert, sinna og trist. Heldigvis kunne enkelte ting rette seg opp. 
 En stor byrde var at da jeg fikk pengene mine fra NAV fikk jeg mye mindre enn hva vi hadde sett for oss, i tillegg til feil informasjon fra samboerens jobb, ble vi sittende med utrolig mye mindre penger enn vi hadde sett for oss. Det vi hadde tilsammen var akkuratt nok til å dekke husleie, regninger og mat. Hvor skulle vi få penger til julegaver?  
 Vi hadde så å si ikke kjøpt noen, og de få vi faktisk hadde kjøpt var ikke mulige å returnere, og ikke akkuratt kjøpt på lavbudsjett, eller i vårt tilfelle, mikrobudsjett. Jeg hadde ikke annet valg enn å begynne å tenke, hardt! 

Jeg tok frem alle papirene mine fra NAV i håp om å finne en feil. Jeg regnet opp å ned på uker jeg hadde krav på i permisjon, og ringte folk i hytt å pine om hjelp med tanke på akkuratt dette. 
 Heldigvis fant jeg et svar der som jeg lette etter. Etter mye om å men, fant jeg ut at jeg skulle ha 2 uker ekstra med permisjon i forhold til det som var skrevet i mine papirer, og dermed mer penger å "rytte" med.

Jeg følte et helt tonn med byrder løftet seg fra brystet mitt. Nå var det bare å starte julegaveshoppingen. Bare dager før vi skulle reise opp til mamma, og bare dager før jul.
Det ble noen hjemmelaget julegaver, Norgesglass fylt med hjemmelaga sjokolade i alle slags sorter. Resten ble kjøpt på mikrobudsjett, eller nesten ihvertfall. Jeg er alt for snill. 

Viktigst av alt var at guttene fikk en kjempe første jul. De storkoste seg, og de fikk mange fine julepresanger. Det de likte best innpakningspapiret, noe som var forventet. Alle klærne, lekene og utstyret som de fikk er blitt flittig brukt, og vi alle er kjempe fornøyd. TUSEN TAKK ALLE SAMMEN! Både for guttenes julepresanger og våres. Vi er evig takknemlig. 

♥

Jeg vil bare takke for fine kommentarer som er kommet på forrige innlegg. Skulle egentlig begynne ganske raskt på dette "oppdraget", men plutselig dukket det opp litt problemer her på hjemmebane som har gjort at bloggen er satt til side. Den vil oreløbig bli det frem til vi har funnet ut litt svar rundt det som skjer o.l. 
Det går veldig bra med guttene og med meg og samboeren, så trenger ikke bekymre dere om det. Bare en feil som plutselig kan øddelegge en stor del av julen vår. Men vi krysser fingrene for at alt ordner seg!

I mellomtiden kan dere fortsette å spørre om ting dere gjerne vil ha svar på i spørsmålsrunden. Så bare hyl ut, hva det enn måte være dere lurer på. Så skal jeg komme tilbake bedre enn dette.

Straks tilbake :D 
 

Bakerst i ELLE har de en liten reportasje med en kjendis. Reportasjen heter, "24 timer i livet til". En enkel og kul reportasje hvor en person ramser om en typisk dag i livet sitt. Time for time, eller ting for ting som skjer i løpet av en dag. Så egentlig lurte jeg på om det hadde vært en kjekk ting her inne. Bare ta å lage en liten,  24 timer i livet til, om oss. Eller om det hadde vært noe å hatt her inne 2 ganger i mnd der jeg plukker ut og spør forskjellig mammabloggere? Kan kalle det "24 timer som (barnas/barnets navn's) mamma". 

Eksempel: "24 timer som Oliver og Mathias' mamma"

Ærlig tibakemelding. Si gjerne NEI om du syntes det er kjempe teit! For all del si JA om du tror det vil være litt kjekt. Er litt kjipt å ikke gjennomføre det fordi jeg tror ingen likte det, fordi ingen tok sei 1 lite minutt for å skrive JA i kommentarfeltet. Gi gjerne beskjed om dette er noe du vil bidra med også. 

Virker dette spennende? :D 

Ettersom at samboeren er på kurs i Dublin, kjenner jeg ikke behovet for å stresse med å lage middag til eg spesielt klokkeslett. Eller i det hele tatt å lage. Men når klokka begynte å nærme seg 16.00, og guttenes mating også snart skulle gjennomføres, ble jeg plutselig veldig sulten. Da er det ikke annet å gjøre enn å sette i gang å lage noe som guttene også kunne spise. Siden klokken var så pass mye tok jeg den lette veien i dag. Jeg laget potetstappe, steikte noen grillpølser i biter og kokte en gulrot. Tar 10 min og lage, og en helt greit matrett på en stormfull dag som i dag.

1 pakke hurtig potetstappe fra Mills
3 dl vann
2 dl melk
Melange
4 grillpølser
1 stor gulrot

Kutt opp gulroten i småskiver, tar kortere tid å koke ferdig. Legg gulrøttene i en liten gryte, dekk over med vann og ta en spiseskje med melange smør oppi vannet. Kok opp. 
Sett så vannet til potetstappen til kok, sammen med en spiseskje melange. Kok opp.
Kutt opp pølsene i små biter, gjerne 2 cm på lengden. Putt litt melange i en stekepanne, og stek dem på middels varme. Det er lett å brenne pølser, selv er jeg litt glad når de er litt småbrent, men unngår det når guttene skal spise det.
Når vannet til potetstappen har kokt opp, trekk den til siden og tilsett melken. Ta så å hel oppi posen med potetstappe-pulver. Ta så å rør pulveret inn i væsken.
Fyll så en skål med passelig potetstappe, la den stå litt til avkjøling før du legger tilpasset pølser oppi. Vent så til gultøttene er godt kokte. De skal være myke og lett knuselig. Tilsett så gulrøttene og mos.
Selv bruker jeg stavmikser, har du ikke det kan du ta frem en gaffel, food-prossesoren eller potetknuser (?). Mos så til ønskelig konsistens. Det kan være litt greit å tilsette litt av gulrøttenes kokevann når du tilsetter gulrøttene for å myek opp den "klissete" konsistensen til potetstappen. Så var det ferdig.

Du kan selvfølgelig bruke andre grønnsaker og/eller lage potetstappe fra bunnen av. Dette er en rask variant for travle mødre, eller late mødre som jeg må innrømme at jeg var i dag.

Guttene var i ekstase. Bare lagte godlyder, smattet godt og spiste mye mer en forventet, og i forhold til hva de pleier å spise. Tror nok denne vil bli brukt flittig her i hjemmet. Helst med hjemmelaget potetstappe og flere grønnsaker i. Veldig enkel husmannskost, men guttene elsket det, dermed blir den med oss videre. Det er jo defentlig billigere enn middagsglass. 

                                           Mathias                                                                                      Oliver

Lager du barnemat selv? (: 

Husk spørsmålsrunden som forefår. Spør meg om ALT. Her er link til innlegget! 

Her har jeg satt opp litt av de tingene vi ønsker til gullguttene til jul. De er jo fremdeles så små (11 mnd) på julaften, at vi bruker dette året på å ønske oss nødvendige og noen kjekke ting til jul til dem. De vokser hver dag, og utstyr til barn er ikke det billigste på markedet. Så her er den. 

Mathias og Olivers ønskeliste: 

- BeSafe iZi Combi Sort
- Ullbodyer i Merinoull (Helst. F.eks Janus)
- Ullstrømpebukser/Tights i Merinoull
- Vanntett utedress med avtagbar innerdress (F.eks. Troll)
- Vanntette votter (Forét) 
- Lue i ull med hals (F.eks. Pierre Robert)
- Aktivitetsmatte (til gulv)
- Duplo (Store Lego)
- Stableklosser
- Oppbevaringskasser (til Leker)
- Sekkestoler
- Leker med lyd
- Gåstol/sykkel
- Matbokser
- Barnehageransel 

Hva ønsker dine unger seg til jul?

(Ikke glem spørsmålsrunde som foregår. Her er link til innlegget.)

Nå er det en stund siden jeg hadde en spørsmålsrunde gående. Syntes det er kjempe kjekt å svare på spørsmål dere har om meg. I tillegg så gir det meg en mulighet til å fortelle om mitt flotte liv som mamma og samboer til verdens kjekkeste i hele verden. Jeg er ikke kjempe reservert av meg, så jeg tåler en del når det kommer til spørsmål. Så hva enn det måtte være du lurer på, spør. Er ikke verre enn at jeg sier at jeg ikke vil svare. Dere kan spørre anonymt, eller enda bedre om dere spør med navn. Dere trenger ikke å ha blogg-bruker for å spørre om noe. 

Så hva en dere må lure på når det gjelder meg og mine! (: 

Lenge har vi hjemme snakket om hvilket annlegg vi skal skaffe oss, og om det er viktig med masse forskjellig til forskjellige formål. Samboer er veldig stuck på å få seg BOSE hjemmekino-anlegg, men når vi ser prisen begynner vi å lure på om det er verdt det ... enda! I tillegg har vi også søkt litt rundt å fantasert om forskjellige docking-høytalere til iPod, iPhone osv, men ikke det heller er særlig billig. Ihvertfall ikke om det skal være skikkelige greier. 

Men plutselig dukker det en ganske kjekk link her inne på blogg.no. De skal næmlig dele ut 3 BOSE Soundlink, noe som ikke kunne passet bedre. Så jeg hiver meg på, og krysser alle fingrer og tær for at jeg (vi) vinner.